tirsdag 10. desember 2013

Kirkens fasteregler: Apostlenes faste

av Miklagard

Apostlenes faste begynner den andre mandagen etter Pinse (dagen etter Allehelgensdag) og varer t.o.m. den 28. juni. Dette betyr at fastens lengde kan variere: en tidlig Påske betyr en lengre faste.

Fastereglene her er lik Adventsfasten. Avhold fra kjøtt, egg og melkeprodukter, men olje og vin er tillatt gjennom hele fasten bortsett fra onsdag og fredag da det er streng faste. Etter hagioritisk tradisjon er fisk kun tillatt på lørdag og søndag, mens andre tradisjoner tillater fisk gjennom hele fasten (bortsett fra onsdag og fredag).  

Kirkens fasteregler: Jomfru Marias Faste

av Miklagard

Fasten før feiringen av Jomfru Marias Hensovnelse varer i to uker, fra 1. til 14. august. Dette er en streng faste – avhold fra kjøtt, egg, melkeprodukter, fisk, olje og vin – men olje og vin er tillatt på lørdag og søndag.

Fisk, olje og vin er også tillatt den 6. august, da vi feirer Herrens Forklarelse på Tabor.

Kirkens fasteregler: Adventsfasten

av Miklagard

Fra den 15. november forbereder Kirken oss til å feire Jesu Kristi fødsel ved 40 dagers faste. Adventsfasten er mindre streng enn Den store faste før Påske, og det finnes flere lokaltradisjoner når det gjelder fasteregler:

Hagioritisk (Athosfjellets) tradisjon
Fra 15. november til 12. desember er olje og vin tillatt på hverdager, og fisk kan spises på lørdager og søndager (men ikke kjøtt, egg eller melkeprodukter). Onsdag og Fredag er streng faste som vanlig.

Fra 12. desember (Hl. Spyridon) følger vi en streng faste t.o.m. Juleaften, men olje og vin kan spises på lørdager og søndager.

Kypriotisk tradisjon
Fra 15. til 20. november er olje og vin tillatt, men ikke kjøtt, fisk, egg eller melkeprodukter. Fra den 21. november (Jomfru Marias Innføring i Tempelet) til 12. desember kan fisk, olje og vin spises hver dag, men ikke kjøtt, egg eller melkeprodukter. Onsdag og fredag er streng faste som vanlig gjennom hele fasten.

Fra 12. desember (Hl. Spyridon) følger vi en streng faste t.o.m. Juleaften, men olje og vin kan spises på lørdager og søndager.

Gresk tradisjon
Fra 15. november til 12. desember er fisk, olje og vin tillatt hver dag bortsett fra onsdag og fredag (streng faste som vanlig), men ikke kjøtt, egg eller melkeprodukter.

Fra 12. desember (Hl. Spyridon) følger vi en streng faste t.o.m. Juleaften, men olje og vin kan spises på lørdager og søndager.


Russiske kirkekalendere følger den hagioritiske tradisjonen, men lekfolk i russisk-ortodokse kirker følger vanligvis det jeg her kaller ”gresk tradisjon”. 

onsdag 4. desember 2013

Preken til 24. november - St. Klemens av Roma

av Subdiakon Kristian Akselberg
Lørdag 24. november 2012
Greek Orthodox Cathedral of All Saints, London

Brødre, vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære! Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren! Og jeg ber også deg, du som med rette heter Synzygos, om å hjelpe disse to. For de har kjempet side om side med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok. - Fil. 3:20-21; 4:1-3

Jesus sa til sine disipler: "Jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!" I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: "Jeg priser Deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi Du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var Din gode vilje." - Luk. 10:19-21

I dag feirer vi minnet av vår hellige fader St. Klemens av Roma, som vi hørte nevnt av St. Paulus i dagens epistellesning: han har ”kjempet side om side med meg for evangeliet, sammen med…mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok.” Denne innskrivingen i livets bok er også nevnt i dagens Evangelielesning, der Herren forteller sine disipler, “men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen.” Å ha ditt navn innskrevet i livets bok betyr å ha funnet frelsen i Kristus. At våre navn er skrevet inn er viktig fordi det viser til at vår frelse er personlig. Vi kalles ved navn. Som vi blir fortalt i Johannes’ Åpenbaring, “Den som seirer” vil Gud gi “en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.” Ordet ‘personlig’ innebærer et forhold. For en kristen betyr ‘frelse’ å gå inn i et personlig forhold med Kristus, og ved Ham, alle dem Han har skapt. ”Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner.” Vi kan ikke elske Kristus uten å også elske de Han elsker. Jeg er sikker på at dere har hørt dette mange ganger før. Men det er viktig å understreke dette for å forstå resten av Evangelielesningen vi nettopp hørte, en mange synes er vanskelig å forstå.

Først hører vi Kristus si til sine disipler at Han har gitt dem makt til å tråkke på slanger og skorpioner, og over alt fiendens velde, og at ingenting skal skade dem. I deler av Amerika er hele kirkesamfunn basert på dette verset, der deler av gudstjenesten innebærer å plukke opp ekte klapperslanger og skorpioner, som en måte å vise sin tro på. Det sier seg selv at det ganske sikkert ikke er akkurat dette Kristus mente. Det Han taler om her er djevelen og demonenes makt. Når vi er i Kristus, kan ingenting skade oss. Som St. Nikodemos Hagioritten sier, burde du ikke være redd for djevelen, men djevelen burde frykte deg! Og likevel sier Herren, ”Gled dere ikke over at åndene lyder dere; men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen.” Vi burde ikke stole på vår egen ferdighet og styrke, selv når disse er goder gitt oss av Gud, siden dette fører til stolthet. Hvis vi er stolte, ser vi innover, mot oss selv. For å være personer, for å bygge forhold til Gud og vårt medmenneske, må vi være ydmyke og se utover mot dem rundt oss. Som St. Paulus, St. Klemens og de med dem, må vi ”kjempe side om side” for Evangeliet. Det er dette Jesus mener når Han sier at Faderen ”har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.” Et lite barn vender seg til sine foreldre for alt – for mat, klær, ly, forståelse – mens mennesket som anser seg selv som vis ser kun til seg selv. Hvis vi vil at våre navn skal skrives inn i livets bok, og at Gud skal kalle oss ved navn, må vi lære å bli ydmyke, som umyndige små.

Som St. Klemens sier, ”La oss være ydmyke, søsken, og legge vekk all arroganse, innbilskhet, dårskap og harme, og la oss gjøre det som står skrevet. For Helligånden sier: ”Den vise skal ikke være stolt av sin visdom, den sterke skal ikke være stolt av sin styrke, den rike skal ikke være stolt av sin rikdom. Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av Herren, og søke Ham og gjøre rett og rettferd.” (1 Klem. 13)

Preken til Kristi Himmelfartsdag

av Metropolitt Ephraim Kyriakos av Tripoli
Hl. Jakob Perserens Kloster i Deddeh, 2. Juni 2011

I Faderens og Sønnens og Helligåndens Navn.

På denne dagen feirer vi vår Herre, Gud og Frelser Jesu Kristi Himmelfart i sitt forherligede legeme. Dere har hørt om Himmelfarten fra Evangelisten Lukas og Apostlenes Gjerninger, også skrevet av Lukas. I Lukas er denne hendelsen tilknyttet Oppstandelsen mens i Apostlenes Gjerninger kommer den førti dager etter Oppstandelsen.

I Lukas, viser Kristus seg for sine disipler, oppstanden fra de døde, etter en diskusjon om hvordan dette legemet er kjød og blod, mens dette legemet som er oppstanden fra det døde er skilt fra dem. Han forlater jorden etter å oppfylle sin frelsesplan. Han drar til himmelen, oppover, og apostlene vender tilbake til Jerusalem, som Evangeliet sier, med stor glede. Etter dette, begynte de å møtes i tempelet, der de lovsang og lovpriste Herren.

Hva er grunnen til denne høytiden og dens betydning? Hva er grunnen til hele denne frelsesplanen? Herren oppnådde i seg selv det Han vil at vi skal oppnå i oss selv. Kirkefedrene sier at Kristi himmelfart også er vår himmelfart. I sitt Brev til filipperne, sier Apostelen Paulus tydelig at vårt sanne hjemland er i himmelen med Jesus Kristus, som er forherliget i all evighet. Vårt liv på jorden er kun en innledning til det sanne, evige liv.

Dette er betydningen til Kristi Himmelfart. Vi er kalt til å vokse mot det sanne hjemlandet, som er himmelriket! Her lever vi ved Den hellige ånd, som Kirken anser som det evige livets løfte. Dette er klosterlivets betydning.

Hvorfor oppstod klosterlivet? Fordi munken alltid ser mot sitt sanne hjemland, dette engleriket som venter på ham mens han er på jorden. Han lider, men han fryder seg også i at Guds Ånd, Helligånden, er i ham. Som Kirkefedrene sier, vi lever nå i vårt himmelske hjemland. Vi får en forsmak av dette landet. Vi har en forsmak og venter tålmodig på å dra der Herren Jesus dro i herlighet og satte seg ved Faderens høyre hånd. Og vi vil leve med Ham i evighet. Amen.

Oversatt fra: عظة صاحب السيادة في عيد الصعود الإلهي

Preken til Jomfru Marias Bebudelsesdag

av Metropolitt Efraim Kyriakos av Tripoli

I Faderens og Sønnens og Helligåndens Navn.

På denne velsignede dagen, Jomfru Maria, Guds Moders, Bebudelse ved Engelen Gabriel, gjentar vi og synger, ”forkynn det gledelige bud om Guds frelse fra dag til dag.” Kjære, hvor kommer denne høytidens glede fra? Vi må forstå denne høytidens betydning gjennom våre hymner. I høytidens apolytikion sier vi, ”I dag legges grunnen til vår frelse, og den gamle hemmelighet blir åpenbart: Guds Sønn blir til Jomfruens Sønn idet Gabriel forkynner nåden.”

I dag legges grunnen til vår frelse. Det betyr, at det er begynnelsen av vår frelse. Vår frelse kommer fra Gud som kom ned til oss, fra himmel til jord, for å frelse oss fra våre synder, fra alt det vi frykter – og den største frykten er døden. Folk begår mange synder fordi de frykter døden. Så sier Apostelen Paulus i dagens epistellesning, ”Han kom for å befri oss som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.” Glede kommer fordi Herren kommer til oss fra himmelen. Han søker oss ved denne engelen som bringer det gledelige bud til denne rene kvinnen, Maria. Vår Kirke legger vekt på å kalle Jomfru Maria ”Guds Moder” fordi hun fødte Kristus vår Gud. Derfor er ”Kristi Fødsel” feiringen av Herren Jesu komme som et barn, mens ”Jomfru Maria Bebudelsesdag” er feiringen av Den guddommelige inkarnasjon. Det er dette som skiller oss ut som kristne, at vår Gud ble kjød. Han kom i legemet og delte vår natur for å lære oss hvordan å leve.

Vi spør kanskje, ”Hvem er mønsteret på en hellig person?” Mønsteret er Jomfru Maria som skilte seg ut ved sin renhet, ydmykhet, lydhørhet til Kristus, til Guds Ord og ikke verdens ord. Den kristne lyder Kristi ord. Dette er vår tro og den var legemliggjort av Jomfru Maria. Det er derfor vi feirer denne høytiden og denne Jomfruen som lærer oss renhet, som lærer oss sannhet og ikke løgn, som lærer oss lydighet til Gud og ydmykhet. Det er hun som sa, ”Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.”

Hva skjer hvis vi etterlikner Jomfru Maria? Dette skjer: Engelen kom til henne og sa, ”Fryd deg! Fred være med deg, du som er full av nåde, Herren er med deg.” Så hvis vi – både menn og kvinner – blir lik Jomfru Maria, vil vi også motta dette budet fra himmelen som sier til oss: Fryd deg og bli fylt av nåde fra Gud som vil frelse deg, som vil gi deg fred, som vil gi deg sann glede, ikke som verden i dag gir det. Sann glede kommer fra Gud og derfor gleder vi oss i denne Store Høytiden som forbereder oss til å motta Kristi lidelse og oppstandelse med glede. Amen.

Oversatt fraعيد البشارة
Nyere innlegg Eldre innlegg Start